Åpningstider
Mai til september: Hver dag kl.10–17
Oktober til april: Tirsdag-søndag kl.11–16, Mandag stengt
Hele året: Langåpent hver torsdag til kl. 20
Meny

ÅLESUND I HUNDRE - JUGENDSTILBYENS TEGNINGER - JUGENDSTILSENTERET 2005

Murbyens 100-årsjubileum
Etter bybrannen 23. januar 1904 kom arbeidet med gjenoppbyggingen raskt i gang. Allerede høsten 1904 var rundt 40 hus påbegynt. I løpet av 1905 ble de fleste husene i murstrøket tegnet. Ved utgangen av året 1905 var 235 av byens totalt 303 murhus oppført. Byen ble regnet som ferdig oppført etter bybrannen i 1907.

Med denne utstillingen ønsker Jugendstilsenteret å presentere noen av gjenreisningens flotteste arkitekttegninger. Det er første gang det lages en samlet utstilling med disse tegningene. Da dette er et 100-årsjubileum for murbyen, vil vi også å vise byen slik den framstår i 2005. I fotofrisen over arkitekttegningene har fotograf Hugo Opdal dokumentert hvordan byens murhus ser ut i september 2005.

Som små kunstverk
Utstillingen viser 58 utvalgte tegninger, 41 fra perioden 1904-1905, og 17 tegninger fra 1906-07. De utstilte tegningene viser et snitt av byens ulike bygningstyper: forretningsgårder, bygårder, villaer, sjøbuer og forsamlingshus. Blant de rundt 30 arkitektene og 20 byggmesterne som virket i byen i 1905, er 18 sentrale arkitekter representert: Hagbarth Schytte-Berg, Jens Zetlitz Monrad Kielland, Karl Norum, Mathias Brække, Sigurd Lunde, Harald Krogh Stabell, Johan Osness, Einar Halleland, John Roald, Lars Krogseth, Carl Michalsen, Alfred Dahl, Christian (og sannsynligvis) Hans Backer Fürst, Heinrich Jürgensen, Kristian Riverz, Alfred Risberg og Kjellgren.

Utstillingen viser tegninger fra de byggemeldte tegningene som i dag befinner seg i Ålesund kommunes arkiv. Dette er ikke perspektivtegninger eller akvareller levert til arkitektkonkurranse, men de byggemeldte tegningene levert til godkjenning for iAalesunds bygningskommission.  Dette var ikke en estetisk domstol, men mer en kvalitetssikring av byggets tekniske og sikkerhetsmessige side. Mange av byens hus ble ikke tegnet av utdannete arkitekter, og det kan virke som at det er i arkivmaterialet knyttet til dem som ikke hadde arkitektutdanning at man finner flest innsigelser fra bygningskommisjonen.

Selv om de byggemeldte tegningene var brukstegninger, har arkitektene også her anvendt estetiske virkemiddel. Arkitekten skulle jo også få sine utkast vedtatt og signert av oppdragsgiver. De mer personlige, artistiske sidene kommer tydelig frem i de mest betydelige arkitektenes tegninger. I de detaljerte, realistiske tegningene til arkitekt Karl Norum estetiseres ofte tegningene. Eksempelvis har tegningene til Rønnebergbua fått piper der bølgende røyk siver ut. Et annet eksempel er at vannflaten blir markert med en rekke horisontale, blå streker og at i de konstruktive tegningene er det brukt en kraftig rødfarge. I Sigurds Lundes tegning til Hotel Schieldrop dramatiseres bygget med vertikale streker ved siden av bygget og noen monumentale skyer over taket. Bygget i seg selv er også ganske dramatisk slik det ble bygget. På den andre siden har vi en arkitekt som Jens Zetlitz Kielland, som oppførte noen av byen mest nøkterne bygg. Ornamentikken her er som regel veldig sober og elegant, og fasadene virker sjeldent overlesset. Slik er tegningene hans også, oversiktlige, nøkterne og uten ekstra dekor eller forskjønnende streker.

Jugendstilperioden var preget av helhetstenkning. At man integrerte gatenavn, nummerskilt, huseiers initialer, eller forretningens navn, var naturlig for å skape det helhetlige uttrykket de mest beviste arkitektene søkte. Dette er noe man finner særlig i Jens Zetlitz Kiellands arkitektur, men også i tegningsmaterialet til Christian Fürst og Karl Norum. Verdt å legge merke til er også hvor mye flid det er lagt ned i skriften på selve arkitektegningen. Noen er radikale, artistiske, som eksempelvis skriften iHarald Krogh Stabells Forslag til bebyggelse af Bodö Bryggeris tomt. I tegningen signert Christian Fürst (men godt mulig tegnet av Hans Backer Fürst) ser man en mer stilriktig og tradisjonell skjønnskrift. Det som var typisk for jugendstilskrifttypene kunne være en ganske hard, men elegant og vertikal skrifttype med doble ”sprosser”.

Typisk var også de organiske, voksende formene. Den mest karakteristisk jugendstilskriften finner man i tegningsmaterialet fra arkitekt Hagbarth Schytte-Berg. Ut fra disse har Jugendstilsenteret også utviklet en egen skrifttype (se tekstens overskrifter). Under gjenreisningsperioden var Ålesund en smeltedigel, der arkitekter fra øst, syd og nord møttes. Det er sannsynlig at mange av arkitektene har påvirket hverandre i denne perioden. Sammenligner man Sigurd Lundes skrift og arkitektur fra 1904 med tegningen fra 1906, ser det eksempelvis ut til at han har lånt mye fra arkitekt Hagbarth Schytte-Berg.

Fasade,plan og snitt
De utstilte tegningene viser først fremst byens ansikt: fasadetegningene. Her kommer mangfoldet i den Ålesundske jugendstilen fram i arkitektonisk utstyr og dekor: Fra de tunge steinforblendete fasadene (råkopp) med nasjonalt inspirert ornamentikk, til de mer elegante fasader inspirert av den internasjonale, blomstrende jugendstilen. Noen fasader preges av variasjon og asymmetri, andre er mer stramme og symmetriske. Noen fasader er mer konservative, f.eks. tempelfrontfasaden til Arbeiderforeningen, andre er på høyde med samtidens fremste arkitektur, somEnkefru Devolds villa, Einarvikg. 7. I tegningsmaterialet finner man også morsomme, tidsriktige detaljer. Kristian Riverz og Heinrich Jürgensens tegning av fasaden til Kirkegaten 5 krones av det rene, norske flagget (Foruten orlogsflagget, som først ble ”rent” etter unionsoppløsningen 7. juni 1905, hadde det rene norske flagget blitt ”lovlig” i 1899).

Denne arkitekttegningen er datert 7. mars, som også var jubileumsdagen for unionsflagget fra 1815. Uansett om dette var bevisst eller bare en morsom tilfeldighet – dette var en tid da den nasjonale bevissthet sto sterkt. Et vaiende, norsk flagg finner man også på tegningen til Oscar Larsens sjøpakkhus, Nedre Strandg. 17 (revet).

Utstillingen viser også flere tegninger med plan- og tverrsnitt. Romplanene viser typiske plan som tar utgangspunkt i de rektangulære ytterveggene som deretter ble oppdelt i ulike rom. Hovedtrappen og branntrappen ble gjerne lagt i et mer eller mindre selvstedig bygningselement vendt mot bakgården. Andre romplaner representerte de nyeste arkitektoniske trender, slik som den uformelle, ”English Country House”-planen i Enkefru Devolds villa, Einarvikg. 7. I slike planer trengte ikke romstørrelsen å bli begrenset ut fra det ytre rektangelet, men kunne tegnes ut fra interiørets behov. Plantegningene til byens mest kuriøse og absolutt smaleste hus,Kongens g. 10 B, avslører at huset ikke er så trangbygd som fasaden skulle tilsi: huset utvidere seg med bred bygning i bakgården.

I tverrsnittegningene kan man se hvordan arkitektene, i de mest konstruktivt krevende bygg, løste utfordringene med stålarmering. I tverrsnittegningen til den gang byens høyeste, privateide hus, Rønnebergbua i Notenesg. 9, kan man legge merke til hvordan arkitekten har beregnet bygningskonstruksjonens belastning med kraftige stolper-dragere i stål i de nederste etasjene, og en lettere trestolpekonstruksjon i de øvre etasjene. I tegningsmaterialet til Arbeiderforeningen kan man se at taket er forsterket med et stålfagverk som spenner over byens storstue.

Arkitekt Schytte-Bergs konstruksjonstegning av de jernarmerte mursøylene i sokkeletasjen i Kongens g. 21 er også interessant. Her møtes motsetningen mellom form og funksjon: Forretningslokalets behov for store utstillingsvinduer og de tykke, bærende murveggene i etasjene over. I sin samtid ble også dette bygget kritisert for sine spinkle ben: Uten vår erfaring med halsbrekkende jernbetongkonstruksjoner, virket dette huset den gang uharmonisk, som om det skulle falle sammen når som helst.

Endringer
I noen tilfeller er det tatt med to versjoner, der arkitekten eller huseieren har gjort endringer i prosessen. At tegningene ble endret kunne være forårsaket av økonomiske forhold eller av rent estetiske eller praktiske, byggetekniske forhold. ISvaneapotekets fasade ble det eksempelvis planlagt to oppstrammende bånd med dragestilsornamentikk i huggen granitt. Dette ble det aldri noe av, ettersom byggherren bestemte seg for spare inn på noe av utgiftene til det ellers så gedigne bygget.

Eksempler på at bygget fikk mer arkitektonisk utstyr finnes også. På tross av at tegningen ikke er datert må vi anta at utkastet til Hotel Scandinavie, uten de to karakteristiske tårnene, ble tegnet før utkastet med to tårn, som også ble bygget. Et annet eksempel er Carl Michalsen og Alfred Dahls utkast til forretningsgård for Joakim Henriksen i Kongens g. 6 fra 1905, som har en etasje mer enn tegningen datert 1904. Det skisserte, dekorative utstyret ble forandret. I gavlen på førsteutkastet troner en typisk jugendstil-kvinnefigur. Slike kvinnehoder med langt, flagrende hår anvendte arkitektene også i sydgavlen på Liedvillaen (opprinnelig også planlagt i nordgavlen) og over inngangspartiet på Hotel Scandinavie. Det endelige dekorative utstyret i Kongens g. 6 ble preget av romanskinspirerte buer medsikk-sakk-linjer (chevroner) og en mer abstrakt, maskeaktig bladornamentikk. En vellykket løsning for et bygg som ble betraktet som svært moderne i 1905: Fasadens vertikalitet ble forsterket, og med de enorme glassflatene ble sokkeletasjens jernarmerte konstruksjon understreket.  

Det finnes også eksempler på bygårder som fikk påbygninger. Jens Zetlitz Kielland bygg for Fisker Severin Giske i Skareg. 7 ble opprinnelig tegnet i 1904, men fikk allerede tre år etter påbygget en loftsetasje. Andre bygg ble ganske sterkt forandret. John Roalds tegning til Aalesunds Ynglingeforening har fått påskriften ”Avslått”. Ser man på det ferdige bygget ser man en rekke sentrale endringer sammenlignet med førsteutkastet. Noen arkitekttegninger, slik som Karl Norums, er svært detaljert tegnet og hans bygg ble ofte oppført påfallende likt førsteutkastet. Unntaket her er Kongens g. 10 B, som ble tegnet med pussede fasader, men ble oppført med råkopp.

Andre arkitekter tegnet mer antydende skisser. John Roalds bygård i Kipervikg. 24overgår det ferdige byggets estetiske kvaliteter tegningens antydninger. Dette kan ha sammenheng med at flere av gjenreisningsarkitektene også var utdannet murere, og at arkitektene den gang ofte arbeidet med detaljeringen direkte på byggeplassen, i et nært samarbeid med dyktige håndverkere. Noen hus har fått påbygninger etter ønske fra huseier, andre har vært mer ufrivillig. Hagbarth Schytte-Bergs hus i Tollbugata 10 bærer preg av at bygningen ble renovert etter bombingen under krigen. Kun sokkelen er bevart i sin opprinnelige form.

Noen av tegningene på utstillingen viser bygg som aldri ble oppført. Arkitekt Johan Osness var en av landets dyktigste jugendstilarkitekter, kanskje særlig slik man finner i hans raffinerte pussarkitektur i Trondheim. Under gjenoppbygningsperioden fikk Johan Osness (sammen med Mathias Brække) kun oppført et hus i Ålesund (som siden er revet).  I Ålesund tegnet han i 1904 også et utkast til Grand Hotel, Kongens g. 18, som aldri ble bygget. Om bygget ikke ble oppført, kan de relativt detaljerte tegningene gi oss et godt inntrykk av hvordan det kunne ha blitt. Spesielt morsom er frisen med maritime motiv: Noen fugler, en pustende hval, et sjømerke, en i robåt, en kutter, en dampbåt, fiskeskøyte, to mennesker i robåt, en bøye og til slutt soloppgangen.