FØLG OSS PÅ    SKRIFTSTØRRELSE  A A  A     
FØLG OSS PÅ
Meny
 

jubileumsutstillingen: HERFRA 9.10.2015-31.1.2016
Stiftelsen Kulturkvartalet feirer 10-årsjubileum, og presenterer utstillingen HERFRA med kunstnere i og fra Møre og Romsdal.Høsten 2015 er det 10 år siden Kunstmuseet KUBE åpnet og dannet Stiftelsen Kulturkvartalet sammen med Jugendstilsenteret. Det har vi valgt å feire med en todelt jubileumsutstilling med et regionalt fokus. Som et nå 10 år gammelt museum er det tid for å stoppe opp og reflektere over museets egen rolle – vi skal samle, formidle og forske, vi skal se tilbake i historien – samtidig som vi skal ta en aktiv del i det samtidige kunstfeltet. 9.oktober åpner vi derfor jubileumsutstillingen HERFRA. Tittelen viser til det geografiske utgangspunktet, til de enkelte kunstnerne som deltar i utstillingen, samtidig som det markerer starten på veien videre. I utstillingens hoveddel har vi valgt å se nærmere på hvordan den yngre generasjonen billedkunstnere fra Møre og Romsdal gjør seg gjeldende, og her presenteres 24 kunstnere og grupperinger som synliggjør mangfoldet og noen av kvalitetene som finnes blant kunstnere fra fylket. De færreste av disse kunstnerne bor og arbeider i fylket vårt. Utstillingen minner slik også om at fylkets kunstscene har utfordringer som blant annet omhandler manglende til(bake)flytting, begrensede regionale strategier og støtteordninger. Følgende kunstnere er representert: Aggregat atelierfellesskap, Kenneth Alme, Vania Cunha, Gitte Eidslott, Ida Madsen Følling, Ellisif Hals, Camilla Kloster, Fride Haram Klykken, Kristina Kvalvik, Elida Brenna Linge, Terese Longva, Elisabeth Færøy Lund, Magnhild Opdøl, Anne Marte Overaa, Anders Røkkum, Kristine Roald Sandøy, Preben Solevåg, Yngvild Sæter, Fredrik Wiig Sørensen, Gunnhild Torgersen, Lillian Tørlen, Anja Ulset, Stine Walderhaug, Ragnhild Aamås. Utstillingen vises i museets 1. og 2.etg. Den andre delen av utstillingen presenteres i museets Overlyssal og viser verk fra KUBEs faste samling. Den tar utgangspunkt i innkjøpene museet har foretatt det siste tiåret (2005-2015). HERFRA vil i denne samlingsdelen presentere verk som orienterer seg rundt det lokale, ved kunstnere som er bosatt i eller nært tilknyttet fylket, eller ved motivvalg. Ved etableringen av museet i 2005, overtok KUBE det gamle fylkeskunstgalleriets kunstsamling som i dag består av nærmere 250 verk. I utstillingen ønsker vi å vise frem kvalitetene blant kunstnere og verk vi har i samlingen, men også å reflektere over samlingens karakter. Vi vil utarbeide statistikker over blant annet demografi, medium og kjønnsrepresentasjon og lage et grafisk bilde over samlingens kvaliteter, dens mangfold eller homogenitet. En statistikk som kun tar for seg  KUBEs innkjøp fra 2005 til 2015 vil også bli fremstilt. Vi håper at en slik arbeidsprosess styrker vår innsikt i egen samling og synliggjør for vårt publikum rom for forandring og forbedring, samtidig som den kan være med å danne et vurderingsgrunnlag for videre innkjøpsstrategier. HERFRA kan da også forstås som en markering av museets samlingsstatus per i dag, og samtidig antyde fremtidig vekst og utvikling. Følgende kunstnere er representert: Britt Birkelund Sorte, Geir M. Brungot, Sidsel Colbiørnsen, Liv Dysthe Sønderland, Solveig Fagermo, Gjertrud Hals, Marianne Heske, Anne Sara Loe, Karin Augusta Nogva, Chris Rønneberg, Jonas Peson, Trine Røssevold, Astrid Runde Saxegaard og Olav Strømme.  
12.08.15 15:08
velkommen til  helgeomvisninger i sommer!
Fra lørdag 4. juli, og hver lørdag og søndag framover, vil museets billett også inkludere en omvisning med en av våre formidlere. Møt opp i resepsjonen, og bli med! Merk tidspunkt og språk. Lørdager:  12:00 Jugendstilsenteret, norsk 13:00 Kunstmuseet KUBE, engelsk Søndager:  12:00 Kunstmuseet KUBE, norsk 13:00 Jugendstilsenteret, engelsk Omvisningen tar ca 45 minutt
24.06.15 14:06
ÅPENT KREATIVT VERKSTED #JEGERKREATIV 15.06. - 13.09.2015
Med sommerens verksted #JEGERKREATIV ønsker Kunstmuseet KUBE å inspirere liten og stor til kreativitet. Vi inviterer alle til å delta i diverse kreative prosesser og har lagt til rette for papirbretting, fargelegging, postkortlaging og (brev)skriving på skrivemaskin.                                   Verkstedet finner sted i Overlyssalen og står hele sommeren. Verkstedet er selvbetjent og åpent for alle, men barn skal være under tilsyn av voksne. Verkstedet er inkludert i inngangsbilletten. Begrepet ‘kreativ’ defineres slik i Bokmålsordboka: (Ny)skapende, idérik. Alle har kreative evner i seg som uttrykkes på unike måter gjennom tekst, form, farge, design, musikk, osv. Vi håper å tenne en kunstnerisk gnist som fremmer refleksjon og skaperglede på tvers av ferdighetsnivåer.    Papirbretting: Enkle og vanskelige oppskrifter inspirert av Ålesund og Stiftelsen  Kulturkvartalet (svane, båt, sommerfugl,  vifte, ugle, kube)  Fargelegging: Motiver knyttet til Jugendstilsenteret og Apotekergården.  Postkort: Blanke postkort der bymotiver kan klippes og limes på, samt motiver knyttet til  Stiftelsen Kulturkvartalet sin egen  samling.  Hilsen på skrivemaskin: Skriv en god ‘gammeldags’ hilsen på en god gammeldags  skrivemaskin.  Emneknagg: #JEGERKREATIV / #IAMCREATIVE   Med ønske om en god kreativ sommer!  
15.06.15 15:16
utstillingsprogram 2015
Kunstmuseet KUBE

Lars Christian Istad: Stoppesteder
18.10.2014 – 1.2.2015 Andrea Sunder Plassmann (DE) og Sigi Torinus (US):
Browsing Beauty
16.1. – 1.3.2015 Åpent atelier
10. 2. – 29. 3. 2015 Simon Wågsholm
13.3. – 26.4.2015 Vestlandsutstillingen 2015: Handlingens gang
11. 4. – 3. 5. 2015 Winterstudio / Hansplassen
8.5. – 20.9.2015 Jubileumsutstilling: Kunstmuseet KUBE 10 år
9.10.2015 – 31.1.2016 Jugendstilsenteret: «Den bevegelse som fra Japan går over Europa nu»
27.9.2014 – 13.9.2015

Samoa Rémy
2.10. 2015 – 28.2.2016
      Last ned programheftet her:
31.10.14 13:31
  OPPLEV JUGENDSTILSENTERET
Jugendstilsenteret tilbyr GRATIS omvisning til barnehager og skoleklasser. Våre undervisningsopplegg Bybrannen i 1904 og livet i Ålesund - og Ålesund og den europeiske jugendstilen tilpasses ulike klassetrinn og spesielle ønsker. En tur med vår tidsmaskin er alltid inkludert.PRISER FOR PRIVATE GRUPPER:  I åpningstiden med egen guide:75 kr per person/gruppe 60 kr per person (min. 10 pers.) +  500 kr for egen guide Etter stengetid: 140 kr per person, guide er inkludert (min. 10 pers.). Det er mulig å kombinere undervisningsopplegg på Jugendstilsenteret med omvisning på Kunstmuseet KUBE, og/eller med et besøk i vår kafé. KONTAKT FORMIDLINGSAVDELINGEN:  
Ingvil Eilertsen Grimstad, telefon : 70 10 49 79, ingvil.grimstad@jugendstilsenteret.no  
29.06.12 19:27
WINTERSTUDIO / Hansplassen 8.5-20.9.2015
Hvordan påvirker geografisk plassering kunstnerisk produksjon? Hvordan står kunstverket i relasjon til stedet der det blir skapt? For å undersøke disse spørsmålene nærmere fikk billedkunstnerne Andreas Siqueland og Elida Brenna Linge høsten 2012 oppført det mobile utendørsatelieret Winterstudio på de gamle tuftene til husmannsplassen Hansplassen på Linge på Sunnmøre. Atelieret er bygget etter innermålene til rom 611 i Handelsbygningen i Oslo, der Siqueland hadde sitt atelier inntil det ble bestemt at bygningen skulle selges.  Her har de invitert ti kunstnere med ulik praksis og bakgrunn til hver å komme på et to ukers arbeidsopphold for å gå i dialog med stedet. Oppholdene på Linge ble gjennomført i 2013 og 2014, i perioder utenom fruktsesongen. Kunstmuseet KUBE har nå gleden av å presentere utstillingen Winterstudio / Hansplassen, som viser resultatet av disse oppholdene. Utstillingen er en samproduksjon mellom Kunstmuseet KUBE og Andreas Siqueland og Elida Brenna Linge, og viser arbeider av 12 nasjonale og internasjonale kunstnere.  Winterstudio / Hansplassen er et kunstprosjekt som gjennom å tilrettelegge for kunstneropphold tar sikte på å undersøke hvordan geografisk plassering påvirker kunstnerisk produksjon, og hvordan kunstverket står i relasjon til det stedet der det blir skapt. Utsikten fra Hansplassen er spektakulær. Fjellet, dalen og fjorden er gjenkjennbare størrelser fra nasjonalromantiske malerier. De inviterte kunstnerne har nesten blitt tvunget til å forholde seg til dette landskapet, både i forhold til hva de skaper på stedet og hva de vil vise i utstillingen. Utforskningen av hvordan kunstner, rom og sted arbeider sammen tas med til utstillingslokalene i Kunstmuseet KUBE. Prosjektet er en forflytning av både atelier og kunstnere fra det urbane til det rurale. Med kunstnernes ulike blikk på og fra toppen av fruktgården på Linge har igjen Hansplassen blitt synliggjort som sted. På denne måten skapes en unik forståelse av at både ytre og indre krefter er med på å påvirke vår oppfattelse av steder. Atelieroppholdet på Hansplassen og utstillingen på Kunstmuseet KUBE skaper en felles ramme hvor erfaringer knyttet til sted kobles sammen. Blant de til sammen 12 deltakende kunstnerne er spredningen i uttrykk og bakgrunn stor. På ulike måter har de latt seg påvirke av de inntil to ukene hver av dem har tilbragt i atelieret; noen av det konkrete landskapet, farger og former – andre av stemning, sinnstilstand og inntrykk. I forbindelse med utstillingen lanseres også en publikasjon med bidrag fra de 12 kunstnerne, i tillegg til tekster av professor i museologi Brita Brenna og kurator ved Kunstmuseet KUBE Benedikte Holen. Kunstnere: Bjørn Bjarre (NO), Per Inge Bjørlo (NO), Maja Bekan (RS/NL), Gunndis Ýr Finnbogadottir (IS), Elida Brenna Linge (NO), Camille Norment (NO/US), Cecilia Nygren (SE), Silke Otto-Knapp (DE), Stein Rønning (NO), Eirik Senje (NO), Andreas Siqueland (NO), Tove Storch (DK) Kunstnerisk konsept: Andreas Siqueland og Elida Brenna Linge
Kurator-/produksjonsteam: Benedikte Holen (Kunstmuseet KUBE), Tove Lande (Kunstmuseet KUBE), Andreas Siqueland og Elida Brenna Linge.
Koordinator: Benedikte Holen Winterstudio / Hansplassen er støttet av:
Kulturrådet
Norden - Nordisk kulturfond
Stiftelsen Kjell Holm
Møre og Romsdal Fylkeskommune
Norske Billedkunstneres Vederlagsfond
Stroom Den Haag

27.03.15 13:32
japonisme på norsk
I utstillingen "den bevegelse som fra japan går over europa nu" har vi stil spørsmålet: Hvordan lar impulsene fra Japan seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging? Med utgangspunkt i verk av sentrale kunstnere ønsker vi med denne utstillingen å få frem nye aspekter ved norsk art nouveau.Utstillingens tittel skriver seg fra den norske kunstneren Gerhard Munthe (1849 – 1929), og peker på en av de viktigste impulsene i europeisk kunst fra midten av 1800-tallet til noen tiår inn på 1900-tallet. I 1854 åpnet Japan sine grenser for omverdenen etter to hundre års isolasjon. Dette førte til en japan-kult blant europeiske kunstnere som i 1860 – 1870-årene fikk benevnelsen japonisme. Denne inspirasjonen fra Japan dannet ikke en egen stil, men fikk stor betydning for flere stilretninger innen europeisk kunst. I 1880 – 1890-årene ble japonismen en viktig del av art nouveau-stilen, som i Norge hadde sitt sterkeste nedslagsfelt i perioden omkring 1890 – 1910. Tidsmessig falt dette sammen med Norges kamp for selvstendighet, en kamp som kulminerte med Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Norsk art nouveau ble i stor grad preget av dette nasjonale prosjektet. Kunsten ble sett som et viktig redskap i nasjonsbyggingen, knyttet til identitet og stedsforståelse. Tradisjonelt har man lagt særlig vekt på inspirasjonen fra vikingtiden og middelalderen som kilde til forståelse av den norske art noveau-kunsten. Denne utstillingen tar for seg koblingen mellom art nouveau-stilen, nasjonsbyggingsprosjektet og den japonistiske bevegelsen slik den kom til uttrykk i norsk art nouveau. Med utgangspunkt i kunstneren Gerhard Munthe, som regnes som en lederfigur for den japonistiske bevegelsen i Norge, peker utstillingen på forbindelseslinjer mellom japonismen og den norske art nouveaus najonale karakter i form av valg av teknikker, motivkrets, format og materialvalg. Nye ideer og impulser Perioden rundt forrige århundreskifte betegnes ofte som ”tidsskriftenes og avisenes tidsalder”, hvor både utvalg og tilgjengelighet økte betraktelig. Dette bidro i sin tur til en rask og stor utbredelse av nye ideer og impulser. Med utviklingen av blant annet jernbanenettet ble det også lettere å reise enn tidligere. Norske art nouveau-kunstnere var godt orientert om den japonistiske bevegelsen. På sine studiereiser til kontinentet besøkte de de store europeiske utstillingene med japansk kunst, som de store verdensutstillingene. De knyttet også kontakt med sentrale personer innen japonisme og art nouveau, som Samuel Bing (butikk og tidsskrift) og Louis Gonse (tidsskrift). Den danske forfatteren Karl Madsens bok ”Japansk Malerkunst” som kom ut i København i 1885 var også en viktig inspirasjonskilde for de norske art nouveau-kunstnerne. Store biblioteker som Kunstindustrimuseets bibliotek i Oslo sørget også for tilgang til kunnskap om japansk kunst gjennom innkjøp av litteratur om japansk kunst, som flerbindsverket Japanische Textilornamenten (Berlin 1982).   Lar impulsene fra Japan seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging? Et interessant spørsmål i denne utstillingen er hvordan impulsene fra Japan lar seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging. Den viktigste forklaringen på dette finner vi trolig i den japanske kunstens forhold mellom de ulike kunstartene. I motsetning til den tradisjonelle holdningen i europeisk kunst skilte man i Japan ikke hierarkisk mellom kunstartene. Denne likeverdstanken harmonerte med en av de viktigste idéene innen art nouveau-stilen om at alle kunstartene skulle spille sammen og danne ”gesamtkunstverk” – det totale kunstverk. Den japanske kunstens vektlegging av kunsthåndverk harmonerte også godt med de norske art nouveau-kunstnernes  anvendelse av folkekunsten som kilde til etableringen av et eget ”norsk” uttrykk. Et annet viktig aspekt er imidlertid den japanske kunstens skildring av genuine nasjonale forhold; fra flora og fauna til skildringer av scener fra landskap og hverdagsliv. Dette inspirerte de norske kunstnerne til å løfte frem tilsvarende motiver fra norske forhold. 
  Japonisme på norsk Med utgangspunkt i verk av sentrale norske Art Nouveau-kunstnere undersøker utstillingen hvordan impulsene fra japonismen gjorde seg gjeldende i norsk art nouveau. Ved å sette art nouveau-verk inn i en kontekst ved hjelp av eksempler på japansk kunst i form av objekter innen tekstil, porselen og fargetresnitt ser vi på påvirkningslinjer i form av tilpasninger til norske forhold, som anvendelsen av motiver fra norsk flora, fauna og folkelivsskildringer på japansk manér. Vi ser også på hvordan impulsene fra japonismen manifesterer seg i rene overtakelser fra den japanske kunsten, som diagonalkomposisjonen, den ornamentale flatestilen, det høye, smale formatet hentet fra kakemao-bilderuller, og runde vignetter hentet fra japanske våpenskjold (mon-vignetter).  
31.07.14 15:06

Design og CMS: Osberget.no