FØLG OSS PÅ    SKRIFTSTØRRELSE  A A  A     
FØLG OSS PÅ
Meny
 

simon wågsholm - sceneries 13.3.-26.4.2015
Fredag 13.mars åpner vi utstillingen Sceneries, med arbeider av Simon Wågsholm (f.1978, Ålesund).Hans bildeunivers kretser rundt relasjonen mellom mennesket og våre omgivelser. I utstillingen ”Sceneries” problematiseres menneskets holdninger til naturen, og hvordan miljøet rundt oss risikerer å brutaliseres og ødelegges av vår tilstedeværelse. Wågsholm skildrer ulike landskap med konkrete situasjoner der mennesket går i dialog med disse omgivelsene, og på ulike måter forsøker å manøvrere seg gjennom det. Wågsholm maler i en ekspressiv stil, benytter fotografiske forelegg for sine motiver, og drar veksler på popkunstens estetikk. Med sterke kontraster i fargebruk og linjeføring skaper han en dynamikk i sine bilder som evner å invitere betrakteren inn i en aktiv dialog. Gjennom et abstrakt uttrykk antyder landskapene i maleriene hans noe utenfor og bortenfor det som tilsynelatende vises, mens menneskene i forgrunnen blir stående som representanter for menneskehetens iboende rasjonalitet og fornuft. Maleriene fungerer slik som portaler inn til et landskap fylt av historier som angår forholdet mellom natur og kultur, og som stiller spørsmål til hvordan vi forvalter det som er rundt oss. Lik flere kunstnere i Wågsholms generasjon er hans praksis sjangeroverskridende, og i utstillingen viser vi også skulpturelle installasjoner.  Hans samfunnsmessige engasjement er gjennomgående, og i flere av arbeidene er det tydelige politiske kommentarer som angår blant annet klimaendringer, forbruk og menneskerettigheter. I utstillingen kommenteres også den nylig fremlagte rapporten om kunstens autonomi og økonomi, og den tar slik del i den påfølgende debatten om billedkunstnernes levevilkår og inntekt. I en helt ny installasjon synliggjør Wågsholm paradoksene som en samfunnskritisk kunstner risikerer å stå overfor. Dette gjør han gjennom å peke på problematikken rundt den offentlige vederlagsmodellen for utstillinger, og ved å synliggjøre det arbeidet som ligger bak en ferdigstilt utstilling. Noen prosjekter vil alltid forbli på idéstadiet fordi man ikke får støtte til gjennomføringen, mens andre må tilpasses kommersielle krefter for å bli realiserte. Simon Wågsholm (f.1979 fra Ålesund) bor og arbeider i Ålesund. Han er hovedsakelig autodidakt som kunstner, men har i tillegg studier fra Ålesund Kunstfagskole og Universitetet i Bergen. Kurator: Benedikte Holen
10.02.15 14:29
utstillingsprogram 2015
Kunstmuseet KUBE

Lars Christian Istad: Stoppesteder
18.10.2014 – 1.2.2015 Andrea Sunder Plassmann (DE) og Sigi Torinus (US):
Browsing Beauty
16.1. – 1.3.2015 Åpent atelier
10. 2. – 29. 3. 2015 Simon Wågsholm
13.3. – 26.4.2015 Vestlandsutstillingen 2015: Handlingens gang
11. 4. – 3. 5. 2015 Winterstudio / Hansplassen
8.5. – 20.9.2015 Jubileumsutstilling: Kunstmuseet KUBE 10 år
9.10.2015 – 31.1.2016 Jugendstilsenteret: «Den bevegelse som fra Japan går over Europa nu»
27.9.2014 – 13.9.2015

Samoa Rémy
2.10. 2015 – 28.2.2016
      Last ned programheftet her:
31.10.14 13:31
  OPPLEV JUGENDSTILSENTERET
Jugendstilsenteret tilbyr GRATIS omvisning til barnehager og skoleklasser. Våre undervisningsopplegg Bybrannen i 1904 og livet i Ålesund - og Ålesund og den europeiske jugendstilen tilpasses ulike klassetrinn og spesielle ønsker. En tur med vår tidsmaskin er alltid inkludert.PRISER FOR PRIVATE GRUPPER:  I åpningstiden med egen guide:75 kr per person/gruppe 60 kr per person (min. 10 pers.) +  500 kr for egen guide Etter stengetid: 140 kr per person, guide er inkludert (min. 10 pers.). Det er mulig å kombinere undervisningsopplegg på Jugendstilsenteret med omvisning på Kunstmuseet KUBE, og/eller med et besøk i vår kafé. KONTAKT FORMIDLINGSAVDELINGEN:  
Rita Slotterøy, telefon: 40 41 68 04 , rita@jugendstilsenteret.no
Ingvil Eilertsen Grimstad, telefon : 70 10 49 79, ingvil.grimstad@jugendstilsenteret.no  
29.06.12 19:27
"åpent atelier" med Liv Dysthe sønderland 11.2-29.3.2015
Høsten 2014 inviterte vi profesjonelle kunstnere med tilknytning til Møre og Romsdal til å søke om en gratis atelierplass hos oss. I halvannen måned i februar/mars 2015 vil Overlyssalen i kjelleren på Kunstmuseet KUBE gjøres om til et atelier for kunstnerisk produksjon.Etter å ha vurdert de innkomne søknadene valgte vi å tilby atelierplassen til Liv Dysthe Sønderland, en aktiv og markant kunstner i fylket vår. Hun skal bruke tiden til å arbeide videre med sitt prosjekt "Uutholdelige fakta", et prosjekt som skal resultere i totalt 10.000 grafiske trykk av små figurer. Fra onsdag til søndag i museets åpningstid i perioden 11.februar-29.mars vil Liv være tilstede og arbeide, og slik kan publikum se nærmere på kunstneren i arbeid. Da vil man også få mulighet til å snakke med kunstneren om både dette prosjektet og hennes øvrige kunstnerskap. Selv sier Liv at "(...)det skal bli spennende å ta arbeidsprosessen min ut i et offentlig rom.Jeg gleder meg til å møte publikum, og til å få innspill på direkten. Overlyssalen på Kube vil også gi meg en anledning til å prøve ut arbeider i et stort og vakkert lokale, og til å jobbe med de store linjene i et prosjekt". Liv Dysthe Sønderland (f.1967) er for tiden bosatt på Sjøholt og i Molde. Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo, og har i tillegg studert kunst i Madrid og USA. Hun har avholdt flere separatutstillinger og deltatt i gruppeutstillinger i inn- og utland.  
31.10.14 13:33
japonisme på norsk
I utstillingen "den bevegelse som fra japan går over europa nu" har vi stil spørsmålet: Hvordan lar impulsene fra Japan seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging? Med utgangspunkt i verk av sentrale kunstnere ønsker vi med denne utstillingen å få frem nye aspekter ved norsk art nouveau.Utstillingens tittel skriver seg fra den norske kunstneren Gerhard Munthe (1849 – 1929), og peker på en av de viktigste impulsene i europeisk kunst fra midten av 1800-tallet til noen tiår inn på 1900-tallet. I 1854 åpnet Japan sine grenser for omverdenen etter to hundre års isolasjon. Dette førte til en japan-kult blant europeiske kunstnere som i 1860 – 1870-årene fikk benevnelsen japonisme. Denne inspirasjonen fra Japan dannet ikke en egen stil, men fikk stor betydning for flere stilretninger innen europeisk kunst. I 1880 – 1890-årene ble japonismen en viktig del av art nouveau-stilen, som i Norge hadde sitt sterkeste nedslagsfelt i perioden omkring 1890 – 1910. Tidsmessig falt dette sammen med Norges kamp for selvstendighet, en kamp som kulminerte med Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Norsk art nouveau ble i stor grad preget av dette nasjonale prosjektet. Kunsten ble sett som et viktig redskap i nasjonsbyggingen, knyttet til identitet og stedsforståelse. Tradisjonelt har man lagt særlig vekt på inspirasjonen fra vikingtiden og middelalderen som kilde til forståelse av den norske art noveau-kunsten. Denne utstillingen tar for seg koblingen mellom art nouveau-stilen, nasjonsbyggingsprosjektet og den japonistiske bevegelsen slik den kom til uttrykk i norsk art nouveau. Med utgangspunkt i kunstneren Gerhard Munthe, som regnes som en lederfigur for den japonistiske bevegelsen i Norge, peker utstillingen på forbindelseslinjer mellom japonismen og den norske art nouveaus najonale karakter i form av valg av teknikker, motivkrets, format og materialvalg. Nye ideer og impulser Perioden rundt forrige århundreskifte betegnes ofte som ”tidsskriftenes og avisenes tidsalder”, hvor både utvalg og tilgjengelighet økte betraktelig. Dette bidro i sin tur til en rask og stor utbredelse av nye ideer og impulser. Med utviklingen av blant annet jernbanenettet ble det også lettere å reise enn tidligere. Norske art nouveau-kunstnere var godt orientert om den japonistiske bevegelsen. På sine studiereiser til kontinentet besøkte de de store europeiske utstillingene med japansk kunst, som de store verdensutstillingene. De knyttet også kontakt med sentrale personer innen japonisme og art nouveau, som Samuel Bing (butikk og tidsskrift) og Louis Gonse (tidsskrift). Den danske forfatteren Karl Madsens bok ”Japansk Malerkunst” som kom ut i København i 1885 var også en viktig inspirasjonskilde for de norske art nouveau-kunstnerne. Store biblioteker som Kunstindustrimuseets bibliotek i Oslo sørget også for tilgang til kunnskap om japansk kunst gjennom innkjøp av litteratur om japansk kunst, som flerbindsverket Japanische Textilornamenten (Berlin 1982).   Lar impulsene fra Japan seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging? Et interessant spørsmål i denne utstillingen er hvordan impulsene fra Japan lar seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging. Den viktigste forklaringen på dette finner vi trolig i den japanske kunstens forhold mellom de ulike kunstartene. I motsetning til den tradisjonelle holdningen i europeisk kunst skilte man i Japan ikke hierarkisk mellom kunstartene. Denne likeverdstanken harmonerte med en av de viktigste idéene innen art nouveau-stilen om at alle kunstartene skulle spille sammen og danne ”gesamtkunstverk” – det totale kunstverk. Den japanske kunstens vektlegging av kunsthåndverk harmonerte også godt med de norske art nouveau-kunstnernes  anvendelse av folkekunsten som kilde til etableringen av et eget ”norsk” uttrykk. Et annet viktig aspekt er imidlertid den japanske kunstens skildring av genuine nasjonale forhold; fra flora og fauna til skildringer av scener fra landskap og hverdagsliv. Dette inspirerte de norske kunstnerne til å løfte frem tilsvarende motiver fra norske forhold. 
  Japonisme på norsk Med utgangspunkt i verk av sentrale norske Art Nouveau-kunstnere undersøker utstillingen hvordan impulsene fra japonismen gjorde seg gjeldende i norsk art nouveau. Ved å sette art nouveau-verk inn i en kontekst ved hjelp av eksempler på japansk kunst i form av objekter innen tekstil, porselen og fargetresnitt ser vi på påvirkningslinjer i form av tilpasninger til norske forhold, som anvendelsen av motiver fra norsk flora, fauna og folkelivsskildringer på japansk manér. Vi ser også på hvordan impulsene fra japonismen manifesterer seg i rene overtakelser fra den japanske kunsten, som diagonalkomposisjonen, den ornamentale flatestilen, det høye, smale formatet hentet fra kakemao-bilderuller, og runde vignetter hentet fra japanske våpenskjold (mon-vignetter).  
31.07.14 15:06

Design og CMS: Osberget.no