Åpningstider

Museum

Mai til september: Hver dag kl.10–17
Oktober til april: Tirsdag-søndag kl.11–16, Mandag stengt
Hele året: Langåpent hver torsdag til kl. 20

Kafé

Mai til september: Hver dag kl.12–16
Oktober til april: Stengt

Meny

Margrethe Svendsen og Petrine Wiik – fotografistinden, assistenten og byen - Jugendstilsenteret 06.06.13 - 06.04.14

_m_ms_2008_001.jpg

6. juni 2013 var det 10 år siden Jugendstilsenteret åpnet dørene for første gang. Vi markerer jubileet med utstillingen ”Margrethe Svendsen og Petrine Wiik – fotografistinden, assistenten og byen”.

Fra 1880-årene av var fotografyrket en av nokså få karrieremuligheter for kvinner av borgerskapet. Vi kjenner flere kvinnelige norske fotografer fra denne tiden, og fotografen Thea Nielsen skriver i boken Norske kvinder fra 1914 at: ”Fotografgjerningen egner sig ypperlig for kvinder, som jo skulde ha betingelser for særlig at udmerke sig i fag, hvor smag for det dekorative og nethændthet utkræves”.

Også i Ålesund fantes det kvinnelige fotografer rundt forrige århundreskifte. I denne utstillingen presenterer vi to av dem: Margrethe Svendsen og Petrine Wiik.

Margrethe Svendsen ble født i Bergen i 1858. Hun flyttet en gang mellom 1865 og 1874 med familien til Ålesund, der faren Johan Henrik Svendsen fikk arbeid som havnefogd og losoldermann. Familien holdt hus i den lille gatestubben rett vest for byparken som etter brannen fikk navnet Losgata. Margrethe Svendsen begynte som fotograf i 1890. Hun fikk bygget et eget fotoatelier like ved familiens bolig. Som for de fleste andre fotografer på denne tiden var det portrettfotografering som var den mest innbringende siden ved virksomheten. Imidlertid er det en serie bybilder fra 1897 som i ettertid står som de viktigste arbeidene hennes. Svendsen fotograferte byen systematisk, og det spesielle er at hun valgte andre gateløp og motiver enn sine samtidige kollegaer. 10 av bildene ble utgitt av Johs. Aarflots boghandel etter bybrannen i 1904, og de gir et unikt bilde av hvordan gamle Ålesund by så ut før brannen. Vi må regne med at de aller fleste av arbeidene hennes forsvant under bybrannen sammen med familiens hus og atelieret. Hun fikk imidlertid bygget et nytt murhus på tomten. Det nye huset var både bolighus og et tidsmessig fotostudio, med fotografisk atelier, arbeidsrom, mørkerom, tonerom og venteværelse for kunder. Likevel fortsatte hun ikke lenge som fotograf i Ålesund etter gjenreisningen av byen. Virksomheten ble nedlagt i 1908 eller 1909, og i 1910 var hun forstanderinne og husmor ved et hybelhus for enslige kvinner i fødebyen Bergen. Hun levde sine siste år på Sofienberg aldershjem i Oslo.

Margrethe Svendsen var ikke den første kvinnelige fotografen i Ålesund, men hun var nok den viktigste. Fotografutdannelsen gikk den gang ut på å gå i lære hos en fotograf i ett år. Vi vet ikke hvilken fotograf Svendsen gikk i lære hos, men det er rimelig å anta at det var en av fotografene i Ålesund. Etter hvert gikk flere kvinner i lære hos henne, blant andre Birthe Sofie Barstad, som senere ble fotograf i Ørsta, og Petrine Wiik.

Petrine Wiik var født i Støren i Sør-Trøndelag  i 1884, men familien flyttet snart til Ålesund og bosatte seg i Kipervikgata. Etter bybrannen i 1904 flyttet familien inn i nybygd hus i Parkveien 6, like i nærheten av hjemmet til familien Svendsen. Wiik arbeidet aldri som selvstendig fotograf, men var ansatt hos Margrethe Svendsen fra slutten av 1890-tallet og frem til 1907. Deretter arbeidet hun et par år hos fotograf Sponland før hun i 1910 giftet seg med Bertel Mattland, og sluttet som fotograf.

Det finnes i dag om lag 420 glassplater som er bevart etter hennes virke som fotograf – en stor del har sannsynligvis gått tapt. Magrethe Svendsen sendte Petrine Wiik rundt på oppdrag i Ålesund og omegn, og da kong Haakon VII ble kronet i 1906 ble hun sendt til Trondheim for å fotografere begivenheten.

Mengden av fotografier som er bevart etter Svendsen og Wiik er relativt beskjeden. Likevel gir de oss noen gode og stemningsfulle blikk på byen som brant, på tiden like etter katastrofen, og på Ålesund i gjenreisningsperioden. Trebyen ble systematisk fotografert i 1897. Bildene av kvinnen på sykkel i ulike gater i byen har en letthet og munterhet over seg, med blide barn lekende mellom lave trehus i bakgrunnen. Kontrasten er enorm til bildene som er tatt kort tid etter brannen. Vi kommer tett på katastrofen når vi ser hvordan Margrethe Svendsen har dokumentert sitt eget personlige tap: huset og atelieret fotografert fra nøyaktig samme vinkel som før brannen, i forgrunnen av et ugjenkjennelig bylandskap.

Optimismen og gleden kommer til uttrykk i bildene fra gjenreisningstiden. Den nye byen bygges i jugendstil. Gjennom vinduet i det nye huset i Losgata 1 har Petrine Wiik dokumentert hvordan byen vokser frem på ny, med byggingen av den nye brannstasjonen på nabotomta. Vi aner forventningene før kongebesøket i 1906, og vi ser tydelig gleden og jubelen i 17. mai-feiringen kort tid etter unionsoppløsningen, i den nye jugendbyen som reiser seg i den nye nasjonen.