Åpningstider

Onsdag – søndag 11 – 16.


 

Meny

Er jeg menneske for deg? - KUBE, 19.3.–3.10. 2021

nettsidebanner_4_2x.jpg

Hva vil det si å være et menneske? I denne utstillingen belyses dette evige filosofiske spørsmålet gjennom kunstverkene til John Akomfrah, Per Inge Bjørlo, Anders Holen, Harminder Judge, Amy Karle, William Kentridge, Lawrence Lek, Britt Sorte og Liv Dysthe Sønderland.

Ideen om menneskeslektens iboende verdighet er grunnlaget for den humanistiske verdensanskuelsen og våre demokratiske institusjoner. Mye tyder på at menneskeartens liv på jorden aldri har vært bedre enn i dag. Offisielle statistikker viser en betydelig nedgang i barnedødelighet, økning i forventet levealder, færre sultkatastrofer, samt mindre krig og fattigdom. Men humanismens arv er ikke bare menneskelig fremskritt og velferd. Siden det humanistiske tankegodset ble unnfanget i Italia på 1300-tallet, har det inn i vår tid blitt begått uhyrligheter mot individer og grupper under et ferniss av humanistiske verdier. Noen ganger har umenneskeliggjøringen skjedd ut fra en instrumentell logikk der målet har vært å innføre dyptgripende endringer i samfunnet gjennom ulike former for sosial ingeniørkunst. To ekstreme eksempler fra vår nære fortid er de groteske menneskelige omkostningene ved nasjonalsosialismen og kommunismen, hvis feilslåtte eksperimenter også var forsøk på å skape idealsamfunn.

 

Parallelt med humanismens fremvekst har vi også kastet skygge over andre livsformer. Troen på mennesket som alle tings målestokk har rettferdiggjort en massiv utnyttelse av våre naturomgivelser på en global skala, med konsekvenser vi ikke kan forutse. I lys av klimatiske, geologiske og i det siste – virale – trusler mot vår (sam)eksistens, er mennesket med all tydelighet ikke universets midtpunkt.

 

Vi beveger oss nå inn i en posthumanistisk tidsalder, der humanistiske idealer blir gjenstand for kritisk undersøkelse. Kan dette, til syvende og sist, føre til oppløsningen av etablerte sannheter om menneskets iboende verdi? Spørsmålet er prekært i vår samtid, fordi kroppene våre veves stadig tettere sammen med maskinene. Menneskeartens oppfinnsomhet, drevet frem av humanistiske idealer, har altså frembragt en situasjon der vi kan bruke vitenskap og teknologi for å øke vår intelligens, og gjøre kroppene våre mindre sårbare. Hva slags konsekvenser har dette for fremtiden til Homo sapiens? Vil skjevfordelinger av muliggjørende teknologi, til fordel for et fåtall privilegerte kaste menneskeslekten inn i endeløse sykluser av voldelig konflikt? Eller kan vi, gjennom forstandig bruk og fordeling av denne kunnskapen, fremme sameksistens mellom artsfrender og naturomgivelser?

 

Kunstverkene i denne utstillingen inntar ulike perspektiver for å undersøke denne tematikken i et bredt historisk perspektiv, fra fortid til fremtid. Målet med sammenstillingen er ikke å gi definitive svar, men å stimulere refleksjonsevnen, og motivere betrakteren til å aktivt bidra til formingen av en fellesmenneskelig fremtid.