Åpningstider

30. mai til 31. august:

Tirsdag til søndag 11-16

1. september til 20. desember:

Torsdag til søndag 11-16

Meny

Ødelegger helheten

En moderne glassbygning plassert tett inntil Den Nationale Scene i Bergen vil få det til å fremstå som inneklemt. Debattinnlegg trykket i Bergens Tidende lørdag 11.2.2017.

Av Jorunn Monrad, Konservator bygningsvern, Jugendstilsenteret og KUBE, Ålesund.

Den Nationale Scene må oppgraderes. Det ærverdige teateret er ikke bare en av Bergens viktigste bygninger, men også et av landets viktigste eksempler på jugendstil. Et sentralt konsept i denne stilen var gesamtkunstverket: Alt i en bygning, fra den minste detalj i interiøret til arkitekturen – og i vårt tilfelle også parken – skulle danne en helhet. Teateret står fritt i parken, synlig fra alle kanter.

En moderne glassbygning plassert tett inntil dette monumentet vil få det til å fremstå som inneklemt, og det vil ikke lenger være mulig å se og oppleve helhetseffekten. Det er ikke tvil om at teateret må oppgraderes, men her risikerer vi å slå ut barnet med badevannet. Det må finnes en løsning som tar hensyn til bygningens skulpturelle karakter.

I en utredning utarbeidet av Holte consulting, SNF og A-2 for Finans- og Kulturdepartementene hevdes det at den beste løsningen er å bygge et tilbygg i parken. Etter å ha lest utredningen sitter jeg igjen med inntrykket at verneinteresser representerer hindringer som er til for å overkommes.

Utredningen gjør en samfunnsøkonomisk analyse, men utelater helt teaterbyggets og parkens verdier som kulturminner. Det er en unnlatelse som ikke kan forbigås i stillhet. Kulturminneverdier må tas med i regnestykket og grundig gjøres rede for når man vurderer tiltak der de trues.

I en samfunnsøkonomisk analyse vurderer man om et tiltak er bærekraftig ved å veie ulemper mot fordeler. Blant fordelene inkluderes såkalte ikke-prissatte konsekvenser, eksempelvis: Videreutvikle teaterets tradisjoner, publikumsopplevelser og arbeidsforhold for ansatte. Den mangler opplevelsen av bygningen sett utenfra. Ifølge utredningen fordi: « Det foreligger imidlertid ingen objektive kriterier for å fastslå om og i hvilken grad et slikt tiltak kan regnes som positiv eller negativ i samfunnsregnskapet ». Utrederne synes å ha objektive kriteria for å verdsette publikumsopplevelsen. Hvorfor kan disse bare brukes innendørs?

La oss gjøre et tankeeksperiment: Si at vi vil bygge et flott besøkssenter i slottsparken, tett inntil slottet i Oslo. Ansatte og besøkende vil nyte godt av bygget. Den kan for eksempel minne om glasspyramiden ved Louvre og skape spennende kontraster mellom nytt og gammelt, godt synlig fra Karl Johan.

Det samfunnsøkonomiske regnestykket vil utvilsomt gå opp. Spesielt hvis vi overser det som var hele poenget med å legge slottet der det ligger: den symbolske effekten av (demokrati-) aksen mellom slottet og Stortinget. Mottakerne av den estetiske og symbolske effekten er alle de som ferdes i Oslo. Skal vi da bare inkludere de som bor eller besøker slottet i regnestykket?

Det kan se slik ut i vårt tilfelle, siden utredningen legger vekt på betydningen av å fremme « Den Nationale Scene som et livskraftig senter for teaterkunst i bredere forstand enn kun å ivareta en vernet bygning og omliggende parkanlegg.»

Kulturminneverdier er ikke byråkratiske hindringer. Bygninger som DNS symboliserer kulturelle, estetiske og historiske verdier. De gir uttrykk for at noen verdier, som offentlige, historiske kulturbygg og parker, er umistelige verdier som tilhører hele samfunnet. Det blir feil å hevde at et tiltak er bærekraftig på grunnlag av en analyse der disse viktige verdiene ignoreres.

Vi ser derfor frem til en konseptvalgutredning der verneinteressene og verdiene de representerer inkluderes på lik linje med andre verdier.

UTSTILLINGSPROGRAM 2016: JUGENDSTILSENTERET & KUNSTMUSEET KUBE

img_2340.jpg

Vi går nok et spennende år i møte, og håper å kunne engasjere vårt publikum med ulike utstillinger, arrangementer og aktiviteter gjennom hele året!

Forhånd.12