I løpet av 2017 besøkte i overkant av 40 000 Jugendstilsenteret og KUBE. Dette er et resultat av et målrettet arbeid med å gjøre museet mer relevant nasjonalt og mer synlig lokalt.  Det er det andre året på rad med publikumsrekord for museet.

Zorica Tomanovic er utdannet arkitekt fra Universitetet i Beograd og Universitetet i Pristina med master og diplom i temaer tilknyttet kulturminner. Hun har bred yrkeserfaring og har blant annet jobbet som seniorrådgiver ved Fakultetet for arkitektur, Universitet i Podgorica, Montenegro og i direktoratet for beskyttelse av kulturminner ved Kulturdepartementet i Montenegro.

Tomanovic vil bli en viktig brikke i museets satsning på faglig og arealmessig utvikling i årene som kommer. Om nytilsettingen sier direktør Gro Kraft: ”Vi er fornøyd med å ha ansatt en svært godt kvalifisert person i denne stillingen og vi gleder oss til å ta imot vår nye kollega”

14.6.2017

I fjor offentliggjorde Jugendstilsenteret og KUBE sine planer om å opprette et nytt kunstkvartal i hjertet av Ålesund sentrum. Tirsdag 13. juni ble sikringskjøp av Kirkegata 1A enstemmig vedtatt av Fylkestinget i Møre og Romsdal, og dette er første skritt mot en realisering av prosjektet.

Jugendstilsenteret og KUBE er glad for å kunne presentere utstillingsprogrammet for 2017.

Jugendstilsenteret og KUBE satte publikumsrekord i 2016 med hele 34 829 besøkende. Dette er et resultat av vårt målrettede arbeid med å gjøre museet mer relevant nasjonalt og mer synlig lokalt.

Våre åpningstider i romjulen er følgende: 

til og med 23.12. // ordinære åpningstider

24./25./26.12. // stengt

27./28./29./30.12. // åpent kl. 11-16

31.12. og 01./01. // stengt

Vi ønsker alle hjertelig velkomne til et romjulsbesøk!

Frem mot jul kan vi by på en rekke hyggelige aktiviteter for store og små.

I butikken finner du gode julegaveideer i alle prisklasser, og kafeen byr på lun førjulsstemning. Hver helg frem til jul fra kl. 11:00 til 16:00 har vi drop-in juleverksted for barn, hvor man kan lage julekuler, snøkrystaller og girlandere. I tillegg byr vi på følgende program:

Tre av dem er i full sving i ny jobb. Linn Vatle er ansatt som museets butikk- og kaféansvarlig. Hun var tidligere museumsassistent, en stilling som Jacqueline Meng nå har overtatt. Solfrid Otterholm er ansatt som kurator formidling og vil jobbe med museets utadrettede virksomhet. Trekløveret er klare til å ta imot deg ved neste besøk. 

Jorun Monrad er ansatt som konservator bygningsvern. Hun jobber nå som byantikvar i Odda, og vil tiltre stillingen ved museet 1. desember 2016.

Om nytilsettingene sier direktør Gro Kraft: «Vi er fornøyd med å ha ansatt fire svært godt kvalifiserte mennesker i disse stillingene, og vi gleder oss til å arbeide sammen med våre nye kolleger».

Av Jorunn Monrad, Konservator bygningsvern, Jugendstilsenteret og KUBE, Ålesund.

Den Nationale Scene må oppgraderes. Det ærverdige teateret er ikke bare en av Bergens viktigste bygninger, men også et av landets viktigste eksempler på jugendstil. Et sentralt konsept i denne stilen var gesamtkunstverket: Alt i en bygning, fra den minste detalj i interiøret til arkitekturen – og i vårt tilfelle også parken – skulle danne en helhet. Teateret står fritt i parken, synlig fra alle kanter.

En moderne glassbygning plassert tett inntil dette monumentet vil få det til å fremstå som inneklemt, og det vil ikke lenger være mulig å se og oppleve helhetseffekten. Det er ikke tvil om at teateret må oppgraderes, men her risikerer vi å slå ut barnet med badevannet. Det må finnes en løsning som tar hensyn til bygningens skulpturelle karakter.

I en utredning utarbeidet av Holte consulting, SNF og A-2 for Finans- og Kulturdepartementene hevdes det at den beste løsningen er å bygge et tilbygg i parken. Etter å ha lest utredningen sitter jeg igjen med inntrykket at verneinteresser representerer hindringer som er til for å overkommes.

Utredningen gjør en samfunnsøkonomisk analyse, men utelater helt teaterbyggets og parkens verdier som kulturminner. Det er en unnlatelse som ikke kan forbigås i stillhet. Kulturminneverdier må tas med i regnestykket og grundig gjøres rede for når man vurderer tiltak der de trues.

I en samfunnsøkonomisk analyse vurderer man om et tiltak er bærekraftig ved å veie ulemper mot fordeler. Blant fordelene inkluderes såkalte ikke-prissatte konsekvenser, eksempelvis: Videreutvikle teaterets tradisjoner, publikumsopplevelser og arbeidsforhold for ansatte. Den mangler opplevelsen av bygningen sett utenfra. Ifølge utredningen fordi: « Det foreligger imidlertid ingen objektive kriterier for å fastslå om og i hvilken grad et slikt tiltak kan regnes som positiv eller negativ i samfunnsregnskapet ». Utrederne synes å ha objektive kriteria for å verdsette publikumsopplevelsen. Hvorfor kan disse bare brukes innendørs?

La oss gjøre et tankeeksperiment: Si at vi vil bygge et flott besøkssenter i slottsparken, tett inntil slottet i Oslo. Ansatte og besøkende vil nyte godt av bygget. Den kan for eksempel minne om glasspyramiden ved Louvre og skape spennende kontraster mellom nytt og gammelt, godt synlig fra Karl Johan.

Det samfunnsøkonomiske regnestykket vil utvilsomt gå opp. Spesielt hvis vi overser det som var hele poenget med å legge slottet der det ligger: den symbolske effekten av (demokrati-) aksen mellom slottet og Stortinget. Mottakerne av den estetiske og symbolske effekten er alle de som ferdes i Oslo. Skal vi da bare inkludere de som bor eller besøker slottet i regnestykket?

Det kan se slik ut i vårt tilfelle, siden utredningen legger vekt på betydningen av å fremme « Den Nationale Scene som et livskraftig senter for teaterkunst i bredere forstand enn kun å ivareta en vernet bygning og omliggende parkanlegg.»

Kulturminneverdier er ikke byråkratiske hindringer. Bygninger som DNS symboliserer kulturelle, estetiske og historiske verdier. De gir uttrykk for at noen verdier, som offentlige, historiske kulturbygg og parker, er umistelige verdier som tilhører hele samfunnet. Det blir feil å hevde at et tiltak er bærekraftig på grunnlag av en analyse der disse viktige verdiene ignoreres.

Vi ser derfor frem til en konseptvalgutredning der verneinteressene og verdiene de representerer inkluderes på lik linje med andre verdier.

Hittil har vi hatt nesten 20.000 besøkende i BYEN-utstillingene ved Jugendstilsenteret og KUBE. Er du nysgjerrig på hvordan Ålesund by kunne ha sett ut, hvilke endringer vi kan få i bybildet i tiden som kommer, eller kanskje du er interessert i hvordan kunstnere forholder seg til by-tematikken i en mer global sammenheng? Om du ikke har hatt tid til å besøke oss siden åpningen av BYEN oppfordrer vi deg til å ta turen innom før to av tre utstillinger stenger 30. januar 2017.

Jugendstilsenteret og KUBE ønsker å rette en stor takk til alle som medvirket i filmen, Fuglefjellet film og grafikk og Stiftelsen Kjell Holm.

Styreleder og direktør møtte Møre og Romsdals stortingsrepresentanter, og fikk en time til disposisjon midt i deres travle budsjett-tider for å presentere Jugendstilsenteret og KUBE sine planer om å opprette et nytt kunstkvartal i hjertet av Ålesund sentrum.

Vi opplevde at både studien og planene for Kulturkvartalet ble svært godt mottatt, sier Gro Kraft om møtet.

Vi ble vist rundt i alle etasjer og gjorde en første kartlegging av arkitektur, design og interiører i hele den vakre og godt bevarte monumentale jugendstilbygningen: trappeløp, kontorer, ganger, kontorer, inklusive finansminister Siv Jensens fantastisk dekorerte og innredete kontor og møterom. Registreringen er en del av arbeidsoppgavene til Jugendstilsenteret som nasjonalt kompetansesenter for norsk jugendstil. Finansdepartementet ble bygd som regjeringsbygg, og ble tatt i bruk i 1906. Bygget ble oppført etter tegninger av arkitekt Henrik Bull. Bygget er et av Norges mest formidable monumentalbygg innenfor jugendstilen. Gatene rundt er åpne for gående og byggets vakre eksteriør i huggen granitt er vel verd en sightseeing.

Kunstkvartalet skal inneholde et forskningsbasert og nytenkende kompetansesenter og spesialmuseum for norsk og nordisk jugendstil, samt et kvalitativt viktig kunstmuseum med eksperimentelle arenaer. Dette er en investering i fremtiden, og utvidelsen er en utvikling som institusjonen trenger. Målet er at det endelige resultatet skal være et eksempel til etterfølgelse innenfor bygningsvern, nytenkende arkitektur og byutvikling.

For byens og regionens befolkning skal det nye kunstkvartalet være en berikelse. Utstillingene, formidlingsprogrammene og den omkringliggende kunst- og aktivitetsparken vil tilrettelegge for et aktivt kulturliv og skape levende urbane møteplasser. Det ligger også et stort potensial her for jugendstilbyen Ålesund som turistdestinasjon. Selv om museet aldri vil bli det største, så skal det være suverent på sitt felt og operere som en selvstendig og sentral regional, nasjonal og internasjonal aktør. 

Dette er et ønskeprosjekt i tråd med Ålesunds ambisjon om å være et levende kulturelt sentrum på Nord-Vestlandet. Vi har behov for sterke kunst- og kulturinstitusjoner i fylket, og en realisering av det nye kunstkvartalet er derfor også viktig for utviklingen av regionens fremtid, sier styreleder Berit Sørland Wennersberg.

Stiftelsen Kulturkvartalet består av Jugendstilsenteret og KUBE. Jugendstilsenteret er det nasjonale kompetansesenteret for norsk og nordisk jugendstil. KUBE er et kunstmuseum med et særskilt regionalt ansvar.

For mer informasjon kontakt direktør Gro Kraft, tlf. 97404702 / gro@jugendstilsenteret.no eller kurator formidling Solfrid Otterholm, tlf. 47459122 / solfrid@jugendstilsenteret.no.

Vi går nok et spennende år i møte, og håper å kunne engasjere vårt publikum med ulike utstillinger, arrangementer og aktiviteter gjennom hele året!