Åpningstider
Mai til september: Hver dag kl.10–17
Oktober til april: Tirsdag-søndag kl.11–16, Mandag stengt
Hele året: Langåpent hver torsdag til kl. 20
Meny

den bevegelse som fra japan går over europa nu - Jugendstilsenteret 27.09.14-13.09.15

Fargetresnitt på papir av Fujimaro Kitagawa, Japan. Sannynligvis første halvdel av 1800 - tallet.
Fargetresnitt på papir av Fujimaro Kitagawa, Japan. Sannynligvis første halvdel av 1800 - tallet.

I utstillingen "Den bevegelse som fra japan går over europa nu" har vi stil spørsmålet: Hvordan lar impulsene fra Japan seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging? Med utgangspunkt i verk av sentrale kunstnere ønsker vi med denne utstillingen å få frem nye aspekter ved norsk art nouveau.

Utstillingens tittel skriver seg fra den norske kunstneren Gerhard Munthe (1849 – 1929), og peker på en av de viktigste impulsene i europeisk kunst fra midten av 1800-tallet til noen tiår inn på 1900-tallet.

I 1854 åpnet Japan sine grenser for omverdenen etter to hundre års isolasjon. Dette førte til en japan-kult blant europeiske kunstnere som i 1860 – 1870-årene fikk benevnelsen japonisme. Denne inspirasjonen fra Japan dannet ikke en egen stil, men fikk stor betydning for flere stilretninger innen europeisk kunst. I 1880 – 1890-årene ble japonismen en viktig del av art nouveau-stilen, som i Norge hadde sitt sterkeste nedslagsfelt i perioden omkring 1890 – 1910.

Tidsmessig falt dette sammen med Norges kamp for selvstendighet, en kamp som kulminerte med Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Norsk art nouveau ble i stor grad preget av dette nasjonale prosjektet. Kunsten ble sett som et viktig redskap i nasjonsbyggingen, knyttet til identitet og stedsforståelse. Tradisjonelt har man lagt særlig vekt på inspirasjonen fra vikingtiden og middelalderen som kilde til forståelse av den norske art noveau-kunsten.

Denne utstillingen tar for seg koblingen mellom art nouveau-stilen, nasjonsbyggingsprosjektet og den japonistiske bevegelsen slik den kom til uttrykk i norsk art nouveau. Med utgangspunkt i kunstneren Gerhard Munthe, som regnes som en lederfigur for den japonistiske bevegelsen i Norge, peker utstillingen på forbindelseslinjer mellom japonismen og den norske art nouveaus najonale karakter i form av valg av teknikker, motivkrets, format og materialvalg.

Nye ideer og impulser

Perioden rundt forrige århundreskifte betegnes ofte som ”tidsskriftenes og avisenes tidsalder”, hvor både utvalg og tilgjengelighet økte betraktelig. Dette bidro i sin tur til en rask og stor utbredelse av nye ideer og impulser. Med utviklingen av blant annet jernbanenettet ble det også lettere å reise enn tidligere.

Norske art nouveau-kunstnere var godt orientert om den japonistiske bevegelsen. På sine studiereiser til kontinentet besøkte de de store europeiske utstillingene med japansk kunst, som de store verdensutstillingene. De knyttet også kontakt med sentrale personer innen japonisme og art nouveau, som Samuel Bing (butikk og tidsskrift) og Louis Gonse (tidsskrift). Den danske forfatteren Karl Madsens bok ”Japansk Malerkunst” som kom ut i København i 1885 var også en viktig inspirasjonskilde for de norske art nouveau-kunstnerne. Store biblioteker som Kunstindustrimuseets bibliotek i Oslo sørget også for tilgang til kunnskap om japansk kunst gjennom innkjøp av litteratur om japansk kunst, som flerbindsverket Japanische Textilornamenten (Berlin 1982).  

Lar impulsene fra Japan seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging?

Et interessant spørsmål i denne utstillingen er hvordan impulsene fra Japan lar seg skrive inn i en kontekst av norsk nasjonsbygging.

Den viktigste forklaringen på dette finner vi trolig i den japanske kunstens forhold mellom de ulike kunstartene. I motsetning til den tradisjonelle holdningen i europeisk kunst skilte man i Japan ikke hierarkisk mellom kunstartene. Denne likeverdstanken harmonerte med en av de viktigste idéene innen art nouveau-stilen om at alle kunstartene skulle spille sammen og danne ”gesamtkunstverk” – det totale kunstverk. Den japanske kunstens vektlegging av kunsthåndverk harmonerte også godt med de norske art nouveau-kunstnernes  anvendelse av folkekunsten som kilde til etableringen av et eget ”norsk” uttrykk.

Et annet viktig aspekt er imidlertid den japanske kunstens skildring av genuine nasjonale forhold; fra flora og fauna til skildringer av scener fra landskap og hverdagsliv. Dette inspirerte de norske kunstnerne til å løfte frem tilsvarende motiver fra norske forhold. 
 

Japonisme på norsk

Med utgangspunkt i verk av sentrale norske Art Nouveau-kunstnere undersøker utstillingen hvordan impulsene fra japonismen gjorde seg gjeldende i norsk art nouveau. Ved å sette art nouveau-verk inn i en kontekst ved hjelp av eksempler på japansk kunst i form av objekter innen tekstil, porselen og fargetresnitt ser vi på påvirkningslinjer

i form av tilpasninger til norske forhold, som anvendelsen av motiver fra norsk flora, fauna og folkelivsskildringer på japansk manér. Vi ser også på hvordan impulsene fra japonismen manifesterer seg i rene overtakelser fra den japanske kunsten, som diagonalkomposisjonen, den ornamentale flatestilen, det høye, smale formatet hentet fra kakemao-bilderuller, og runde vignetter hentet fra japanske våpenskjold (mon-vignetter).