FØLG OSS PÅ    SKRIFTSTØRRELSE  A A  A     
ny_aktuelt_museum_16_03.jpg
FØLG OSS PÅ
Meny
 

TEKSTILKUNST

tekstilcollage.jpg

Frida Hansen (1855-1931) ble født inn i det stavangerske handelsborgerskapet, og i sin ungdom hadde hun et sterkt ønske om å bli billedkunstner. Hun fikk litt tegneundervisning av Kitty Kielland og Johan Bennetter, men da hun som 18-åring giftet seg, ble det en midlertidig stopp i kunstnerambisjonene. Da Stavanger ble rammet av et krakk i 1882, og familiens handelshus og formue forsvant, fikk hun muligheten til å ta opp kunsten igjen. Hun etablerte en broderihandel, og etter en tid begynte hun å søke mot de gamle norske vevetradisjonene, som hun utviklet og fornyet.

Hansen virket hovedsakelig fra 1890-årene og frem til ca. 1914 – altså i jugendstilens periode. Hun fikk sitt europeiske gjennombrudd da hun deltok på Verdensutstillingen i Paris i 1900, med strålende kritikker og viktige salg. Store kunstindustrimuseer fra flere europeiske land kjøpte både billedtepper og transparenter. Transparentteknikken utviklet hun ved å danne innslag på åpne renningstråder i veven, som gav en gjennomsiktig virkning ved at lyset slippes gjennom de åpne feltene.

Frida Hansen har blitt ansett som en fornyer av norsk billedvevning, og samtidig en europeer i norsk vevkunst. Motivene for flere av billedteppene knytter seg til jugendstil-bevegelsen, som ”Libellenes dans”, ”I rosehaven” og ”Melkeveien”. Hun bidro sterkt i fremveksten av husflidbevegelsen, og grunnla ”Det norske Billedvæveri”.

Hun vevde stort sett bare etter egne komposisjoner, og billedvevene laget hun kun ett eksemplar av. Portièrer, vegg- og gulvtepper kunne bestilles etter mønster. Totalt skapte hun 31 billedtepper og ca. 165 mønster for transparente portièrer, veggtepper og gulvtepper.

Gerhard Munthe (1849-1929) var født på Elverum, og han viste tidlig interesse for tegning. Han begynte sine kunststudier i 1870, og etter studier og utenlandsopphold slo han seg ned i Sandvika i 1886, der han ble en del av den kjente Lysakerkretsen. I starten av karrieren arbeidet han mest med landskapsbilder. I 1890 begynte han å arbeide med dekorativ ornamentikk, og de neste årene skulle han bli en drivkraft i utviklingen av en særegen norsk ornamentikk, med tilknytning til norsk natur og gamle sagn og mytologi. Inspirasjonskildene var mange, bl.a. japansk kunst, norsk middelalder, og den nye dekorative bevegelsen i Europa. William Morris og Arts & Crafts-bevegelsens ideologi var inspirasjon for Munthes ønske om å fornye norsk kunstindustri.

Munthe fikk sitt dekorative gjennombrudd med grafikk- og tegneutstillingen Sort-Hvitt i Kristiania i 1893. Der viste han 11 akvareller, bl.a. Helhesten og Nordlysdøtre. Arbeidene mottok blandete reaksjoner. Publikum stod rådville ovenfor Munthes anti-naturalisme: bildene hadde gjerne asymmetrisk komposisjon, var uten perspektiv og uten detaljering. Munthes bilder var preget av sterke farger, kraftige konturlinjer og stiliserte motiver som gjerne ble gjentatt rytmisk. Akvarellene ble senere gjort om til billedvev både av Munthes hustru Sigrun, og fra 1894 ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums vevatelier.

 

Se mer fra samlingen her:

Design og CMS: Osberget.no